Bestill

Ukritisk krig mot bakterier kan omtales som ett av medisinens sidespor

I dag betaler vi prisen. Mennesket fødes friskt. Men noe skjer med tiden.

– Hvorfor, undret den russiske biologen Metchnikoff. Han revolusjonerte kunnskapen om tarmfloraens betydning for helsen. Men så kom Flemming og hans antibiotika. Kunnskapen om tarmen ble lagt i skyggen. Ukritisk krig mot bakterier kan sees på som et av medisinens sidespor.

Elie Metchnikoff (bilde). Metchnikoff omtales som moderne cellulær immunologis far. Han så at menneskets helse avhenger av godt immunforsvar, og at forsvaret vårt betinges av samspillet mellom menneskets egne celler og bakterieceller.

I dag omtales den som et 100 års sidespor: krigen mot bakteriene. 
Men nå henter verden endelig fram en russers gamle viten. 

Interessen for probiotika og tarmens bakteriesammensetning har eksplodert. 
Googles tall sier sitt: I 2018 og 2019 var årene flest nordmenn søkte ”probiotika”.
Vi står midt i stormen, på forskningsfrontens spydspiss. Hver dag får vi ny kunnskap om tarmens fantastiske plass. 

Kunnskapens fundament er slettes ikke ny. Den ble bare glemt.

For over hundre år siden var den russiske biologen Elie Metchnikoff overbevist om at menneskets tarmflora trengte hjelp. 

Tarmens bakteriesammensetning kunne manipuleres med ”snille” bakterier, mente han. Og slik redusere lidelser som kroniske betennelser og åreforkalkning.
Hans arbeid skulle snart krones med nobelprisen i medisin. Siden skulle hans kunnskap ignoreres. Det skjedde over natten.

Laktobacillinpiller som disse ble produsert av Le Ferment-selskapet i Paris rundt 1905 til 1910. Pakningsvedlegget forteller at de er sammensatt av "rene kulturer av melkesyrebakterier" og at de er utarbeidet i henhold til instrukser fra professor Metchnikoff.

Hvordan skape riktige og harmoniske forhold i tarmfloraen?

Metchnikoffs spesialfelt var embryologi – han var ekspert på utviklingsbiologi. 
Russeren var lidenskapelig opptatt av livet, og metoder for å begrense lidelser.

– Mennesket går inn i livet som frisk, men får siden belastninger og skader, observerte han.

Metchnikoff omtales som den moderne cellulær immunologiens far. 
Han så at menneskets helse avhenger av godt immunforsvar, og at forsvaret vårt betinges av samspillet mellom menneskets egne celler og bakterieceller.  

Metchnikoffs lære og senere forskning viser at svært mange "moderne" plager kan knyttes til mikrobiota.

På begynnelsen av 1900-tallet var medisinen opptatt av motsetningene mellom menneskets celler, skadelige bakterier, og ”snille” bakterier. 

Metchnikoff kalte det ”organismens disharmoni”.

Han introduserte begrepet ”orthobiosis”, av gresk orthos, som betyr ”rett”, og bios, som betyr liv. Ortobiose er altså å leve rett: å skape harmoniske forhold i organismen.

For Metchnikoff og samtidens USA betydde dette å tilføre tarmen hjelpende bakterier: melkesyrebakterier fra slekten Lactobacillus.

Men det skulle ikke vare: I 1928 oppdaget Alexander Fleming penicillin, ”the war on bugs” begynte. Fokuset flyttet seg over natten. Probiotika og Metchnikoffs lære ble nærmest tilsidesatt.

Få tiår senere så en slagsiden etter ukritisk bruk av antibiotika: 

resistens, nye sykdommer, uheldig bakteriesammensetning i tarm, og en livsstil som ga disharmoni, det motsatte av ortobiose.

Men så: Fra midten av 1990-tallet og utover 2000 eksploderte forskning på probiotika. Antallet publiserte, vitenskapelige studier økte eksponentielt. Tankegods som hadde vært forbeholdt den medisinske elite ble allmennkunnskap. På begynnelsen av 2000-tallet gikk en tilbake til 1900-tallet. 

Metchnikoffs lære gjenoppstod: Man tilførte laktobasiller for bedre helse.

Noen probiotiske bakterier utmerker seg!

Lactobacillus plantarum OM - en forbedret, potent versjon av L. plantarum som tåler både svingninger i temperatur og pH, slik at den overlever veien gjennom magesekken.

Probiotika er også et begrep som omfatter mange ulike bakteriearter, og det er ikke hensiktsmessig å se på alle disse bakteriene som én homogen gruppe: Det blir direkte feil. 

- Lactobacillus plantarum er av de bakterieartene det er forsket mest på, og den er også ansett som trygg å sikker i bruk. 

Når man skal vurdere effekter av probiotika, er det helt essensielt at man ser på studier som omhandler den spesifikke bakteriearten man er interessert i. 
 
Dersom man begynner å gå gjennom forskningslitteraturen som viser effekter av tilførsel av Lactobacillus plantarum, blir resultatene fort overveldende tydelige: 
Lactobacillus plantarum har positive effekter på helt sentrale plager forbundet med mage og fordøyelse. I tillegg kommer det som etter hvert har blitt et helt eget felt: Psykobiotika, probiotika med særlige effekter på psykisk helse. 

L. plantarum har i forsøk vist å øke både dopamin og serotonin produksjon, som er knyttet til følelsen av lykke og velbehag, og kan både påvirke humøret i stor grad og dempe lidelser som depresjon.

Pågående og fremtidige studier har dermed som mål å forstå mer av hvordan tarmens bakterieflora og tarm-hjerne-aksen (the microbiotica-gut-brain-axis) kan gi nye tilnærminger til forebygging og behandling av psykisk sykdom, inkludert angst og depresjon.

Plager fra fordøyelsen er økende i befolkningen, og det er følgelig spesielt interessant at Lactobacillus plantarum er vist å ha positiv effekt på flere ulike plager forbundet med mage og fordøyelse.  

De siste årene er er det utført mange tusen studier på L.plantarum, og ingen annen probiotisk bakterie har blitt så grundig studert som denne bakteriearten.

Våre utsalgssteder og samarbeidspartnere