fbpx

Hippokrates (460-377 f.Kr), regnes som legekunstens far. Han var tidlig ute med å anerkjenne tarmbakterienes betydning og proklamerte at ”all sykdom starter i tarmen”.

En ny studie fra 2019 viste en reduksjon på 71,3%  av symptomene til pasientene med IBS og SIBO, etter 30 dagers tilførsel av probiotika.  

Ny forskning viser at vi har et enormt potensiale for å påvirke egen helse ved å ivareta bakteriesamfunnet i tarmen. Vi kan bedre plager fra tilstander som IBS (irritabel tarm), SIBO(bakteriell overvekst i tynntarmen),  og inflammatoriske tarmsykdommer (Crohns sykdom og ulcerøs colitt), som store deler av befolkningen sliter med. 

Er du syk er det fordi tarmen din er syk?

Det mange ikke vet er at tarmfloraen utgjør en stor del av immunforsvaret vårt, og at tarmfloraen består av bakterier vi stadig vekk utrydder i større eller mindre grad.

Majoriteten av immuncellene våre sitter i det gastrointestinale systemet og så mye som 80 % av immunforsvaret ditt består av disse bakteriene. Man kan se på vår tarmflora som en hær av gode bakterier som kjemper konstant for å skape et miljø der skadelige bakterier ikke trives. 

I tillegg kommuniserer de gode bakteriene med immunforsvaret vårt gjennom et mangeslungent signalsystem. Dette samspillet kan ha stor betydning for vår fysiske og psykiske helse. 

Vår moderne livsstil spiller ikke på lag med bakteriene lenger.

I en verden full av kronisk stress, antibiotika, miljøgifter og behandlede matvarer er de gode bakteriene våre i ferd med å bli utryddet. Selv i utgangspunktet rene råvarer som ferske grønnsaker og hele kjøttstykker er i dagens Norge ofte behandlet med sprøytemidler, hormoner eller antibiotika.

Situasjonen er enda mer problematisk for behandlede matvarer som ferdigmatserier; frossenpizza, pulverposer, gryteretter og marinader; retter på glass og hermetikk; kjøttdeig, farser og mange andre produkter. Konsekvensene av et slikt kosthold kan være at den naturlige sammensetningen av bakterier i mage og tarm blir ødelagt. 

Du har faktisk så mye som 1-2 kg bakterier boende inni deg akkurat nå og de utgjør en stor del av organismen vår, ca 1:1,5 

De fleste av cellene vi bærer rundt på er altså ikke våre egne; de tilhører bakterier som påvirker alt fra immunforsvar og fordøyelse til mental helse og livsstilssykdommer!

Hva er probiotika?

Probiotika er levende bakterier med positiv effekt på liv og helse. Selve ordet betyr for livet, og ble etablert for over hundre år siden av Elie Metchnikoff, en russisk embryolog (ekspert på utviklingsbiologi), som ansees som faren til moderne cellulær immunologi. 

Han var overbevist om at menneskenes bakteriesammensetningen i tarmen ikke er ideell, og mente at hvis man manipulerte denne med ”snille” bakterier, kunne det redusere helseplager som påvirker livskvaliteten.

På begynnelsen av 1900-tallet var det et sterkt fokus på motsetningene mellom menneskeceller, skadelige bakterier, og ”snille bakterier». Metchnikoff kalte dette”organismens disharmoni”, og introduserte også begrepet ”orthobiosis”: Av gresk orthos som betyr ”rett”, og bios som betyr liv. 

– Metchnikoff (bilde) arbeidet ved det berømte Pasteurinstituttet i Paris, og han mottok etter hvert nobelprisen i medisin for sitt arbeid innen immunologi, og hans liv og lære har hatt enorm påvirkning på moderne medisin. 

Ortobiose innebærer altså å leve rett, eller å skape riktige og harmoniske forhold i organismen. 

For Metchnikoff betydde dette å tilføre tarmen ”snille” bakterier, nærmere bestemt melkesyrebakterier fra slekten Lactobacillus

Dette skulle imidlertid ikke vare: I 1928 oppdaget Alexander Fleming penicillin, og ”the war on bugs” begynte. Fokuset endret seg over natten, og probiotika, sammen med Metchnikoffs lære, ble nærmest tilsidesatt.

Det tok ikke mange tiår før de negative effektene av antibiotika ble tydelige. Antibiotikaresistens, fremmarsj av nye sykdommer, og opplagt uheldig bakteriesammensetning i tarm etter ukritisk antibiotikabruk, ledet til en gjenoppliving av konseptene disharmoni og ortobiose. 

Fra midten av 1990-tallet eksploderte forskningen rundt probiotika. Denne utviklingen viser ingen tegn til å bremse opp; det har vært en jevnt økende interesse i befolkningen for probiotika og tarmens bakteriesammensetning.

Hva sier forskningen?

Dersom man begynner å gå gjennom forskningslitteraturen som viser effekter av tilførsel av Lactobacillus plantarum, blir resultatene fort overveldende tydelige: Lactobacillus plantarum har positive effekter på helt sentrale plager forbundet med mage og fordøyelse. 

I tillegg kommer det som etter hvert har blitt et helt eget felt: Psykobiotika, probiotika med særlige effekter på psykisk helse.

– Bakterier i tarmen kan produsere stoffer som påvirker nivåene av blant annet serotonin, som også er omtalt som «lykkestoffet».

Probiotika dårlig eller bra?

Moderne evidensbasert medisin er styrt av svært strenge regler og krav, og innebærer at det man aksepterer som fornuftige helsetiltak er uomtvistelig dokumentert gjennom forskning som følger gjeldende vitenskapelige metode. 

Det er derfor så å si en selvfølge at det nå også stilles spørsmålstegn ved hvorvidt probiotika faktisk er bra – eller ikke. Denne vinklingen er svært velkommen, og kanskje overraskende nok er det ofte de sterkeste tilhengerne av probiotika som i størst grad omfavner nye, kritiske studier.

Årsaken er opplagt: Probiotika bærer sitt navn med rette; summen av forskning så langt viser tydelig at for de fleste mennesker vil tilskudd av ”snille” bakterier kunne ha flerfoldige positive fordeler.

Allikevel, med så stor forskningsaktivitet innen et felt som det er innen probiotika, vil også noen ”negative” studier få oppmerksomhet.

Satish Rao (bilde)og medforfattere publiserte sommeren 2018 en studie som antydet at probiotika kan forårsake «hjernetåke», forstyrrelser i balansen mellom syre og base i organismen, og oppblåsthet (Rao, 2018).

Denne studien fikk utstrakt oppmerksomhet i særlig amerikansk presse og media, men ideene spredte seg raskt til resten av verden, og ga liv til siste års bølge med kritisk omtale av probiotika. 

Evidensgrunnlaget i artikkelen som startet det hele har imidlertid blitt ettertrykkelig plukket fra hverandre.

Det har vist seg både at a) god vitenskapelig metode ikke har vært fulgt, og b) hovedforfatteren hadde betydelige interessekonflikter knyttet til bruk av probiotika (Satish Rao har sterk tilknytning til legemiddelselskaper som selger legemidler brukt mot en rekke av de lidelsene hvor probiotika i økende grad også brukes). Mot-trenden som har vært synlig, har med andre ord vært relativt dårlig begrunnet.

Probiotika er også et begrep som omfatter mange ulike bakteriearter, og det er ikke hensiktsmessig å se på alle disse bakteriene som én homogen gruppe: Det blir direkte feil. Lactobacillus plantarumer, en av de bakterieartene det er forsket mest på, og den er også ansett som en av de aller tryggeste probiotiske bakteriene. Når man skal vurdere effekten av et probiotikum, er det helt essensielt at man ser på studier som omhandler den spesifikke bakteriearten man er interessert i.

God prognose for IBS og SIBO ved bruk av L. plantarum

Mange mennesker med IBS opplever bedring ved inntak av probiotika. Avhengig av type probiotika og forhold hos den enkelte person, kan effektene variere sterkt utifra hvilke type produkt man velger. Det er derfor viktig at det gjøres en nøye vurdering av hvilken probiotikastamme som brukes for å sikre best mulig lindrende effekt.

Plager fra fordøyelsen er økende i befolkningen, og det er følgelig spesielt interessant at Lactobacillus plantarumhar vist å kunne ha både symptomlindrende og helbredende effekt på flere ulike tarmproblemer, herunder irritabel tarm.

L. plantarum kan ha innvirkning også på mental helse, da fordøyelsesbesvær og irritabel tarm har vært knyttet til økte nivåer av kortisol (stresshormon). L.plantarum kan følgelig indirekte motvirke eller lette plagene fra noen typer kronisk utmattelse, depresjon, angst og stress.

Bestill