fbpx

Forskere har kommet frem til at probiotika kan redusere nivåene av stresshormon og hemme angst og depresjon! 

Her får du vite mer om den facinerende forbindelsen mellom tarmen og hjernen, samt hva som ligger bak den nye kunnskapen. 

En rekke nyere studier viser at vi har et enormt potensiale for å påvirke egen helse ved å ivareta bakteriesamfunnet i tarmen. Vi kan bli kvitt plager som irritabel tarm (IBS) og lidelser forbundet med mage og fordøyelse, som store deler av befolkningen sliter med. Forskningen viser også at balanse i tarmflora gir et klarere hode og bedre psyke.

Hva er psykobiotika?

Psykobiotika; også kalt «mind altering probiotics», er probiotika som påvirker psyken, der nyere forskning viser til at bakterier kan hjelpe humør, redusere angst og dempe mentale lidelser som depresjon. 

Det er vanskelig å tro at tarmfloraen kan påvirke humøret, og hemme angst og depresjon, men en eksplosjon av ny forskning på dette feltet de siste årene, viser akkurat dette.  

Derfor vet man nå, at det å forandre sammensetningen i tarmfloraen kan påvirke humøret og hjernefunksjon, og at en av de primære måtene man kan gjøre dette på, er å innta tilskudd med såkalt psykobiotika(probiotika.)

En av de tidlige definisjonene fra 2013 [1] sier; Psykobiotika er levende organismer som ved tilstrekkelig inntak gir positive fordeler for personer som lider av psykiske lidelser. Definisjonen har vist seg å være for begrensende, da senere forskning viser at man ikke må ha en diagnose forbundet til depresjon eller angst for at probiotika kan påvirke hjernen din positivt, og at alle som lider av stress, humørsvingninger, angstlignende symptomer har potensiale for å ha en positiv effekt av probiotika[2]

Bakterier i tarmen kan produsere stoffer som påvirker nivåene av blant annet serotonin, som også er omtalt som «lykkestoffet». 

Hvordan virker psykobiotika ?

Måten man mener de probiotiske bakteriene innvirker på, er deres evne til å produsere biologisk aktive stoffer kalt nevrotransmittere. Flere molekyler med nevroaktive funksjoner som gamma aminosyre, serotonin, katekolaminer, og acetylkolin, kan produseres av probiotiske bakterier i tarmen.[3] Når disse stoffene skilles ut i tarmen, gjør det at celler i tarmveggen slipper ut slike molekyler som sender signaler til hjernen og påvirker hjernefunksjon, adferd, og følelser på en positiv måte.

En annen måte probiotika påvirker hjernen på er å dempe produksjon av stresshormoner ved plager forbundet til mage og fordøyelsesproblemer [4]. Mage og fordøyelsesproblemer som IBS, øker produksjonen av kortisol (stresshormon) og andre stressrelaterte hormoner, som man vet har en direkte negativ innvirkning på humør og mental helse. [5]

En tredje effekt man mener probiotika har på hjernen, er gjennom de antiinflammatoriske egenskapene probiotiske bakterier har [6]. Høye verdier av inflammasjon i kroppen er en av de underliggende årsakene til depresjon og kognitive lidelser. Inflammasjon kan stamme fra tarmene og probiotika som reduserer slik inflammasjon i tarmen, og/eller tarmveggen, kan ha en positiv effekt på hjernen.

Hvordan har bakterier lært å kommunisere med oss? Eller er det vi som har lært å kommunisere med dem?

Mikroorganismer / bakterier har eksistert og utviklet seg over nesten 4 milliarder år, der interaksjonen med multicelle organismer sakte har blitt utviklet og finpusset. På et tidspunkt fant de ut at det var fordelaktig å leve på innsiden av andre organismer, som Hydra, den første multi celle organsimen som levde i vann. De fikk fordelene av å bli fraktet rundt i et egnet miljø der de kunne formere seg, få tilgang til næring, og samtidig påvirke både verten og miljøet verten befinner seg i. Denne strategien fungerte så godt at bakteriene har inntatt alt liv siden. Slik har bakterier i milliarder av år før oss, utviklet et avansert kommunikasjonssystem som har tilpasset seg alt liv, og kan sende signaler gjennom nevrotransmittere som fungerer som et kjemisk meldingssystem mellom nerveceller og andre celler, der hjernen vår behandler disse signalene, og oversetter dette videre til alt fra adferd og følelser. 

All probiotika er ikke psykobiotika, men noen probiotiske bakterier utmerker seg!

Forskningen viser at det er noen bakteriearter som er spesielt interessante, og en bakterieart som har skilt seg spesielt ut, og blitt nøye studert over mange år for sine egenskaper er bakteriearten Lactobacillus plantarum. L. plantarum er den probiotiske bakterien det er gjort fIest studier på, og i flere nylige forsøk har man sett sterke egenskaper hos denne bakteriearten. L. plantarum har i forsøk vist å øke både dopamin og serotonin produksjon, som er knyttet til følelsen av lykke og velbehag, og kan både påvirke humøret i stor grad og dempe lidelser som depresjon [7] 

Pågående og fremtidige studier har dermed som mål å forstå mer av hvordan tarmens bakterieflora og tarm-hjerne-aksen (the microbiotica-gut-brain-axis), kan gi nye tilnærminger til forebygging og behandling av psykisk sykdom, inkludert angst og depresjon.

At det er sammenheng mellom tarmene og hjernen, er ikke noe nytt. Men at man påvirker hjernen ved å tilføre bestemte bakterier, det er noe nytt og svært interessant!

Bestill